Fond
Fond er for deg som skal spare en stund. Fond gir mulighet for bedre avkastning enn bankkonto.
Like enkelt som å spare på konto
Minstekjøp kun 100 kroner
Full oversikt over sparingen din med Spare-appen
Hva er fond?
Et fond er en kollektiv investering der mange sparere går sammen om å plassere pengene sine i verdipapirmarkedet. Å spare i fond er en god måte å spare på, fordi det historisk sett gir bedre avkastning enn vanlig banksparing.
Hvert fond har en profesjonell forvalter til å styre investeringene, for å gi deg best mulig avkastning. Forvalterne gjør de investeringer de til en hver tid mener er de beste, med et overordnet mål om å følge markedet (passiv forvaltning/indeksfond) eller gjøre det bedre (aktiv forvaltning).
Forskjellige fond
Det finnes tre hovedtyper fond: aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond. Hvilke type fond som passer for deg avhenger blant annet av ønsket risiko og tidshorisont. Jo lenger du sparer, jo større er sjansene for å få god avkastning.
Aksjesparekonto
Alle som sparer i fond med mer enn 80% aksjer bør ha en Aksjesparekonto. Kjøp, selg eller bytt aksjefond uten at det utløser skatt underveis.
Hvordan velge fond?
Forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl forteller hva du bør tenke på når du skal velge fond.
Informasjon om de ulike fondstypene
Et aksjefond er fond hvor minimum 80 prosent av andelseiernes penger investeres i aksjemarkedet.
Et rentefond er et fond som plasserer pengene i rentepapirer som obligasjoner og sertifikater.
Kombinasjonsfond er en kombinasjon av et aksjefond og et rentefond. Anbefalt sparetid avhenger av hvor stor aksjeandel du har valgt i ditt kombinasjonsfond.
DNB Lev Mer er fond spesielt tilpasset pensjonssparing. Risikoen i fondet tilpasses ut fra hvor mange år du har igjen å spare før pensjonsalder.
Hva er forskjellen på aktivt og indeksforvaltet?
Et aksjefond kan forvaltes etter ulike retningslinjer. To hovedkategorier er såkalt aktiv og passiv forvaltning.
Aktiv forvaltning innebærer at fondsforvalteren velger en annen sammensetning av verdipapirer i fondet enn sammensetning av fondets referanseindeks for på denne måten å forsøke å skape meravkastning.
Passiv forvaltning (indeksforvaltning) innebærer at fondets portefølje kun har små avvik fra referanseindeksen det følger. Blant annet fordi indeksfondet ikke har forvaltere som prøver å skape meravkastning i forhold til indeksen, er kostnadene lavere enn for aktivt forvaltede fond.
Tenk over dette før du starter sparingen
Hvor lenge skal du spare
Jo lenger tid du har, jo mer risiko kan du ta. Risiko er det som gir deg den ekstra avkastningen. Sannsynligheten for å få høy avkastning øker med tiden.
Din holdning til risiko
Er du en som ikke tåler å se at sparepengene svinger i verdi bør du holde deg til konto. Tåler du at det svinger, vil du få godt betalt for tålmodigheten.
Din totale økonomiske situasjon
Før du begynner med sparing i aksjefond bør du ha en god buffer på konto. Du bør heller ikke ha kredittkortgjeld.
Din kunnskap om aksjemarkedet
Kunnskap reduserer følelsen av risiko. Les litt om hva aksjer og aksjefond er før du går i gang. Se lenke til aktuelle artikler under.
Ansvarlige investeringer
Hold deg oppdatert
Markedsoppdatering November
Nyheter om fond
Her finner du informasjon om vesentlige endringer i fond som vi distribuerer.
Ny prismodell for fond
Andelsklasser på fond
På denne siden finner du informasjon om de ulike andelsklassene på DNB fondene.
Ofte stilte spørsmål om fond
Vi har samlet ofte stilte spørsmål og svar om årlig kostnadsrapport for dine fond. Se ofte stilte spørsmål.
I de fleste fond trenger du bare 100 kroner for å starte en spareavtale. Du kommer langt med fast månendlig spareavtale.
Med Aksjesparekonto kan du kjøpe, selge og bytte aksjer og aksjefond uten at det utløser skatt underveis. Du betaler først skatt når du tar ut gevinsten. Det koster ingenting å opprette Aksjesparekonto.
Hvem passer Aksjesparekonto for?
Aksjesparekonto passer for deg som er en helt vanlig sparer. Her kan du enkelt samle alle dine investeringer i aksjer og aksjefond.
Hvorfor trenger jeg Aksjesparekonto?
Sparer du i aksjefond eller aksjer vil du få en bedre oversikt med Aksjesparekonto. Du betaler først skatt når du tar ut gevinsten. Du kan ta ut opptil det beløpet du har satt inn på kontoen når som helst, skattefritt.
Du kan ha spareavtale i så mange fond du selv ønsker. Ved å ha spareavtaler i ulike fond sprer du også risikoen.
Du kan enkelt kjøpe fond i Spare-appen eller ved å logge inn i nettbanken. Deretter velger du fondet du har bestemt deg for i listen. Velg engangsbeløp eller fast spareavtale.
Hvis du etter en tid ønsker å bruke pengene må du selge andeler i fondet. Dette gjør du enkelt i Spare-appen eller ved å logge inn i nettbanken og gå til "selg fond".
Den beste måten å spare i fond på er ved månedlige kjøp. Med en spareavtale slipper du å tenke på å time markedet. Faste månedlige kjøp gir deg som regel en god gjennomsnittspris.
Det enkle svaret er: fordi det over tid er mer lønnsomt enn å spare på konto. Samtidig er det også mer risiko involvert. Du bør derfor spare over lenger tid i fond, fordi tid reduserer risiko. I aksjefond anbefaler vi at du sparer i minst seks år.
Penger du trenger om kort tid bør heller settes på sparekonto
Ofte stilte spørsmål og svar om årlig kostnadsrapport for dine fond
DNB er pliktig til å gi kunder en årlig oversikt over kostnader i forbindelse med handel i fond siste år. Dette er kun til informasjon og du trenger ikke foreta deg noe. Kostnadene er allerede betalt gjennom fondets kurs (NAV).
Bakgrunnen for kostnadsrapporten er et nytt EU-regelverk (MiFID II) for finansielle markeder som har som formål å styrke kundebeskyttelsen og fremme åpenhet rundt kostnader for handel i finansielle instrumenter.
DNB følger VFF (Verdipapirfondenes forening) sin bransjestandard for rapportering av kostnader, enkelte andre aktører kan avvike fra denne standarden.
Kostnadene på alle fond du har eid i løpet av 2020, tallene du har oppført gjelder kun for den perioden du har eid fondet.
For kunder som har kjøpt netto andelsklasse, så har det tilkommet plattformhonorarer til distributøren. Denne kostnaden er belastet kunden sin bankkonto som kunden har oppgitt.
Transaksjonskostnader er kostnader som fondet har ved å kjøpe og selge verdipapirer, som for eksempel kurtasje.
Det som påvirker transaksjonskostnadene mest er hvilke markeder fondet investerer i, samt hvor aktivt fondet er. For eksempel vil DNB Teknologi ha høyere kostnader enn DNB Global Indeks, fordi DNB Teknologi gjør handler oftere.
En kostnad på enkelte fond som påløper dersom fondet gjør det bedre enn sin referanseindeks.
Kostnadsrapporten vises per fond uavhengig av type fondskonto (Aksjesparekonto, IPS og Fondskonto).
Denne kostnaden inngår som største del av de løpende kostnadene i fondet. Løpende kostnader oppgis i fondets nøkkelinformasjon (KIID), mens årlig forvaltningshonorar vises i fondslisten og i fondets månedsrapport.
Betalte plattformhonorarer i 2020 er fradragsberettiget. Kunder som har betalt dette i 2020 så er beløpet ført opp som egen sumlinje i kostnadsrapporten og skal føres i post 3.3.7 på skatteoppgjøret.
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt forvaltningskostnader. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
Sammenlign våre priser med andre selskaper på Finansportalen.no.
Våre fondsprodukter
Aksjefond
For deg som vil spare langsiktig og tåler svingninger
Indeksfond
Aksjefond for deg som er opptatt av lave kostnader
Kombinasjonsfond
Kombinasjonsfond investerer både i renter og aksjer
Rentefond
Fond som plasserer pengene i rentepapirer
Miljøfond
Se våre miljøfond
Fond i gave
Gi en gave som kan vokse i verdi, minstebeløp kr 100
DNB Lev Mer
God sammensetning av aksjer og renter tilpasset alder
IPS
Bundet sparing med skatteutsettelse
Aksjesparekonto
Gjør det enklere for deg å spare i aksjer og aksjefond
Investeringskonto
Tilgang til både verdipapirer og fond i samme løsning
Nedlastbare skjemaer og kjøpsblanketter
Vi har samlet alle skjemaer på en side