Fond

Et aksjefond er fond hvor minimum 80 prosent av andelseiernes penger investeres i aksjemarkedet.

Les mer om aksjefond

Indeksfond er et aksjefond som skal følge utviklingen til en børsindeks, ikke forsøke å slå den.

Les mer om indeksfond

Et rentefond er et fond som plasserer pengene i rentepapirer som obligasjoner og sertifikater.

Les mer om rentefond

Kombinasjonsfond er en kombinasjon av et aksjefond og et rentefond. Anbefalt sparetid avhenger av hvor stor aksjeandel du har valgt i ditt kombinasjonsfond.

Les mer om kombinasjonsfond

Vi har samlet ofte stilte spørsmål og svar om årlig kostnadsrapport for dine fond. Se ofte stilte spørsmål.

I de fleste fond trenger du bare 100 kroner for å starte en spareavtale. Du kommer langt med fast månedlig spareavtale.

Med Aksjesparekonto kan du kjøpe, selge og bytte aksjer og aksjefond uten at det utløser skatt underveis. Du betaler først skatt når du tar ut gevinsten. Det koster ingenting å opprette Aksjesparekonto.

Hvem passer Aksjesparekonto for?

Aksjesparekonto passer for deg som er en helt vanlig sparer. Her kan du enkelt samle alle dine investeringer i aksjer og aksjefond.

Hvorfor trenger jeg Aksjesparekonto?

Sparer du i aksjefond eller aksjer vil du få en bedre oversikt med Aksjesparekonto. Du betaler først skatt når du tar ut gevinsten. Du kan ta ut opptil det beløpet du har satt inn på kontoen når som helst, skattefritt.

Du kan ha spareavtale i så mange fond du selv ønsker. Ved å ha spareavtaler i ulike fond sprer du også risikoen.

Du kan enkelt kjøpe fond i Spare-appen eller ved å logge inn i nettbanken. Deretter velger du fondet du har bestemt deg for i listen. Velg engangsbeløp eller fast spareavtale.

Hvis du etter en tid ønsker å bruke pengene må du selge andeler i fondet. Dette gjør du enkelt i Spare-appen eller ved å logge inn i nettbanken og gå til "selg fond".

Den beste måten å spare i fond på er ved månedlige kjøp. Med en spareavtale slipper du å tenke på å time markedet. Faste månedlige kjøp gir deg som regel en god gjennomsnittspris.

Det enkle svaret er: fordi det over tid er mer lønnsomt enn å spare på konto. Samtidig er det også mer risiko involvert. Du bør derfor spare over lenger tid i fond, fordi tid reduserer risiko. I aksjefond anbefaler vi at du sparer i minst seks år.

Penger du trenger om kort tid bør heller settes på sparekonto

Når du kjøper fond trekker vi pengene fra valgt konto innen én virkedag. Deretter tar det 1-2 virkedager før du ser fondet du kjøpte i oversikten "Mine fond".

Selger du fond utføres salget innen 1-2 virkedager. Det er kursen på salgsdagen som avgjør nøyaktig hvor mye du sitter igjen med.

Når du bytter fond utføres det innen 1-3 virkedager. Det er kursen på salgsdagen som avgjør verdien på andelene og dermed hvor mange andeler du får i fondet du bytter til.

Ikke nødvendigvis, velger du et globalt indeksfond har du en god spredning i de fleste bransjer og over hele verden. Velger du derimot å kjøpe bransjefond (for eksempel: helse) kan det være greit med flere fond, slik at du ikke er så utsatt for utviklingen innenfor en enkelt bransje.

Det kommer an på hvor stort boliglånet ditt er og hvilke rente du har på boliglånet. Du bør prioriterer å betale ned på boliglånet fremfor å spare ekstra i fond frem til det er på et "komfortabelt nivå" Gjerne under 60 % som er grensen for et rammelån i de fleste banker, og som gir deg mulighet for gode rentebetingelser.

Dersom du skal starte en spareavtale er svaret Nei. Historisk viser det seg at tiden du er i markedet er viktigere enn når du gikk inn i markedet. De beste enkeltdagene har historisk vært i "rufsete perioder" og går du glipp av disse er mye av den langsiktige avkastningen tapt.

Det kommer an på hva du sparer til og hvordan du vil spare.

Ønsker du deg for eksempel en million kroner om 25 år må du spare mellom 3 000,- og 1 500,- i måneden avhengig av om du sparer på bankkonto med 1 % rente eller i et fond med 6 % forventet avkastning.

Et indeksfond er også et aksjefond, men det kan ha en litt lavere risiko ettersom det gjerne sprer pengene på enda flere selskaper, enn enkelte aksjefond. Og jo flere ulike selskaper du eier, jo lavere blir risikoen for at alle går dårlig samtidig.

Nei, men hvis du sparer i individuell pensjonssparing (IPS) er pengene låst til pensjonsalder. Kjøper du fond utenfor IPS kan du når som helst selge fondene dine, og ha pengene tilbake på konto i løpet av noen dager. Det du får ut er avhengig av hvordan fondene har gjort det i perioden du har eid dem.

Det er umulig å svare på.

DNB er pliktig til å gi kunder en årlig oversikt over kostnader i forbindelse med handel i fond siste år. Dette er kun til informasjon og du trenger ikke foreta deg noe. Kostnadene er allerede betalt gjennom fondets kurs (NAV).

Bakgrunnen for kostnadsrapporten er et nytt EU-regelverk (MiFID II) for finansielle markeder som har som formål å styrke kundebeskyttelsen og fremme åpenhet rundt kostnader for handel i finansielle instrumenter.

DNB følger VFF (Verdipapirfondenes forening) sin bransjestandard for rapportering av kostnader, enkelte andre aktører kan avvike fra denne standarden.

Kostnadene på alle fond du har eid i løpet av 2022, tallene du har oppført gjelder kun for den perioden du har eid fondet.

Transaksjonskostnader er kostnader som fondet har ved å kjøpe og selge verdipapirer, som for eksempel kurtasje.

Det som påvirker transaksjonskostnadene mest er hvilke markeder fondet investerer i, samt hvor aktivt fondet er. For eksempel vil DNB Teknologi ha høyere kostnader enn DNB Global Indeks, fordi DNB Teknologi gjør handler oftere.

En kostnad på enkelte fond som påløper dersom fondet gjør det bedre enn sin referanseindeks.

Les mer om resultatbasert honorar

Kostnadsrapporten vises per fond uavhengig av type fondskonto (Aksjesparekonto, IPS og Fondskonto).

Denne kostnaden inngår som største del av de løpende kostnadene i fondet. Løpende kostnader oppgis i fondets nøkkelinformasjon (KIID), mens årlig forvaltningshonorar vises i fondslisten og i fondets månedsrapport.

Se hele prislisten her