Question 1

Boliglån

Accepted Answer

For å ta opp lån til bolig må du som regel ha minimum 15 prosent egenkapital, og lånebeløpet kan ikke være mer enn fem ganger egen inntekt. Det finnes ekstra gunstige boliglån for deg som er ung, og for deg som skal kjøpe en energieffektiv bolig.

Les mer om boliglån

Question 2

Rammelån

Accepted Answer

Et rammelån er også en type boliglån, men med mye større fleksibilitet. Det kalles også for fleksilån eller boligkreditt.

Rammelånet gir deg mulighet til å låne opptil 60 prosent av boligens markedsverdi. Denne summen er rammen på lånet ditt. Rammelånet disponerer du selv i mobil- og nettbanken, og når du har betalt ned på lånet, kan du låne opptil denne rammen igjen når du selv ønsker. Har du for eksempel betalt ned et lån på 1,2 millioner kroner til 1 million, har du 200 000 kroner du kan bruke til det du vil – enten det er oppussing, ny bil eller noe helt annet.

Les mer om rammelån

Question 3

Fastrentelån

Accepted Answer

Med et fastrentelån binder du renten på lånet ditt i en periode på tre, fem eller ti år. I løpet av denne perioden kan ikke banken endre renten på lånet ditt, og slik får du en svært forutsigbar økonomi. Det har historisk sett ikke lønt seg å binde renten – men det kan ses på som en forsikring mot høyere renter. Du kan velge fastrente på deler av boliglånet ditt, men du kan ikke binde renten på mer enn 75 prosent av boligens verdi.

Les mer om fastrentelån

Question 4

Forbrukslån

Accepted Answer

Et forbrukslån er et lån uten sikkerhet. Det betyr at banken ikke får en forsikring i eiendelene dine dersom lånet ikke betales ned som avtalt. Prisen for denne friheten er høyere rente enn andre lån. Du bør derfor prioritere å nedbetale forbrukslån raskt. Jo raskere lånet blir tilbakebetalt, jo billigere blir lånet. Vi anbefaler også at du bare bruker forbrukslån til helt nødvendige utgifter.

Begrepet smålån brukes ofte om forbrukslån opp til 50 000 kroner. Har du flere smålån eller kredittkortgjeld, kan du spare mye på å samle og refinansiere gjelden til ett forbrukslån. Da får du også langt bedre oversikt.

Question 5

Kredittkortgjeld

Accepted Answer

Et kredittkort gir, som navnet tilsier, mulighet til å betale på kreditt – altså med lånte penger. Bruker du det på riktig måte, har det mange fordeler, som gratis reiseforsikring og betalingsutsettelse, noe som gir en trygghet ved for eksempel netthandel. I tillegg får du en rekke rabatt- og bonusordninger.

Betaler du imidlertid ikke tilbake i løpet av den rentefrie kredittperioden – som er på inntil 45 dager med Mastercard fra DNB – begynner rentene å løpe. Derfor bør du alltid betale tilbake så raskt du klarer det du skylder på kredittkortet.

Question 6

Lån til bil og kjøretøy

Accepted Answer

Det finnes egne låneprodukter for deg som skal kjøpe bil, motorsykkel, båt, bobil eller campingvogn. De ulike lånetypene har noe ulike krav til egenkapital, og ulikt rentenivå.

Er du under 34 år, har DNB ekstra gode betingelser på billån. Det samme gjelder dersom du skal kjøpe et nullutslippskjøretøy.

Les mer om lån til bil

Question 7

Studielån

Accepted Answer

De aller fleste studenter i Norge har studielån fra Lånekassen – noe som skiller seg fra banklån, fordi deler av lånet gjøres om til stipend når du består utdanningen. Lånet er rentefritt mens du tar utdanning, og er det lånet med lavest rente også etter endt utdanning. Du kan i tillegg få betalingsutsettelse, og få slettet renter eller gjeld i visse situasjoner. Det gjør at du bør prioritere å nedbetale andre lån før studielånet.

Question 8

Avdragsfrihet

Accepted Answer

Avdragsfrihet betyr at du ikke betaler avdrag på lånet – kun renter og omkostninger. Du betaler med andre ord bare lånekostnadene, og utsetter nedbetalingen av selve lånet.

Avdragsfrihet kan være til god hjelp i en midlertidig periode, hvis husstandsinntekten av ulike årsaker går ned. Husk imidlertid at avdragsfrihet gjør at den totale kostnaden på lånet øker.

Les mer om avdragsfrihet

Question 9

Annuitetslån

Accepted Answer

Et annuitetslån innebærer at du betaler lånet i et like stort beløp hver måned, inntil lånet er nedbetalt – og er den vanligste låneformen. I begynnelsen er avdragsdelen liten, mens rentedelen er stor. Etter hvert øker avdragsdelen, mens rentedelen blir mindre. Fordi du betaler det samme hver måned, gjør annuitetslån det enklere å ha oversikt over økonomien. Hvis renten endrer seg, endrer også månedsbeløpet seg, men slik er det med alle lån – med mindre du velger å binde renten.

Question 10

Serielån

Accepted Answer

Med et serielån er avdragsdelen – altså summen du betaler ned på selve lånet – lik hele veien. Men fordi lånet blir mindre, vil rentedelen per måned bli lavere. Det gjør at det du betaler hver måned, vil synke i takt med at gjelden blir mindre.