Ragnhild hadde kvinnelig forbilde i mannsdominert idrett

Bare 21 prosent av gründerne i Norge er kvinner. Da er det ikke rart at flere gutter enn jenter sier at de vil starte egen business

Alpinisten Ragnhild Mowinckel har trent mye med gutter og har opplevd at det er vanlig og mer akseptert at de har store drømmer tidlig. Jenter vil ofte heller safe enn satse. Kanskje fordi mange mangler rollemodeller.

Men det gjorde ikke lille Ragnhild. Hun sa tidlig at hun ville bli skistjerne som den 18 år eldre klubbvenninnen Andrine Flemmen, og det har hun blitt.

Ragnhild (nå 31) er så langt tre ganger juniorverdensmester og har to OL-sølv og to VM-bronser, mens Andrine (nå 48) tok sølv i storslalåm i VM i alpint 1999 i Vail/Beaver Creek. Hun vant også tre storslalåm-renn i verdenscupen.

Mot alle odds

– Selv om Andrine var stor stjerne ga hun masse oppmerksomhet til oss barna når hun var hjemme i Molde og arrangerte barnerenn. Hun var så imøtekommende og grei at jeg lenge trodde vi var venninner, forteller Ragnhild og ler.

Begge er fra Molde, en liten forblåst by på Møre-kysten med varierende forhold for alpint og vinteridrett.

– Men Andrine viste at det går an å hevde seg i verdenstoppen likevel. Det fikk meg til å tro at det var mulig for meg også. 

Som barn og tenåring var Ragnhild et naturtalent. Hun var god både i alpint og i fotball, men alpint var førstevalget. Hun hevdet seg lenge blant både gutter og jenter. Det gikk av seg selv. Helt til hun som ungdom begynte å konkurrere på nasjonalt nivå. Da møtte hun motstand for første gang. Hun var ikke best lenger.

– Da måtte jeg ta stilling til om jeg ville gjøre det som skulle til, for jeg kunne ikke flyte på talentet slik jeg hadde gjort før. Mange gir seg når de føler at de ikke er gode nok lenger, men jeg bestemte meg for å fortsette. Jeg liker mestringsfølelsen det gir meg.

Hva er ditt råd til andre jenter som har en lidenskap og vil bli best i det de holder på med?

– At du må tørre å stå i den drømmen lengst mulig. Når du som barn sier at du skal bli verdensmester er det kanskje mest tomme ord. Senere må du velge om du er villig til å gjøre det som skal til, for det går ikke av seg selv.

Ragnhild har alltid lurt på hvor god hun kan bli.

– Det vil jeg finne ut, og det er det som gjør at jeg fortsetter. Men jeg har vært heldig og har hatt like muligheter som guttene. Det er det ikke alle som har.

Kan du utdype det?

– Jeg har fra jeg var liten blitt utfordret og flyttet til neste nivå. Der har klubben og miljøet rundt meg vært flinke. Jeg trente med guttene, og det var bra for meg. Unge jenter tør ofte ikke å tenke at de skal bli noe stort, men det gjør guttene.

Hvordan er det generelt innenfor idretten, blir det tilrettelagt for jentene?

– Det er et bra spørsmål, for innenfor alpint har det vært et skifte som jeg har vært en del av. Andrine Flemmen og de andre etterlot seg et tomrom innen norsk alpint som varte lenge, helt til for noen år siden.

Urettferdighet

Urettferdighet med bakgrunn i kjønn gjør henne sint.

– Som ung taklet jeg nok slik urettferdighet veldig dårlig. Jeg ble sikkert sur og mistet motivasjonen for det jeg holdt på med. Nå skulle jeg ønske at jeg hadde turt å utfordre mer, for det kan ha skjedd ubevisst. 

Hvilke drømmer har du ved siden av å bli best i idretten din?

– Jeg håper at jeg kan være et like godt forbilde for andre som Andrine var for meg. Jeg håper også at jeg vil ta gode valg og klare meg bra i livet etter idretten. Og at jeg som gammel vil være fornøyd med det jeg har oppnådd og hvordan jeg har vært som person.