Marius Brun Haugen: Hei, velkommen til oss i DNB og dagens oppdatering om fondet DNB Miljøinvest. Jeg heter Marius Brun Haugen, og med meg i studio har jeg forvalter Christian Rom. Velkommen tilbake i studio, Christian.
Christian Rom: Takk for det, Marius.
Marius: Hyggelig å ha deg her. Det er vel et halvt år siden sist, så det er bra med en oppdatering.
Det ligger jo an til å bli et begivenhetsrikt år, særlig når det kommer til tilgang på energi og ikke minst alt som skjer rundt energipriser, lagre og så videre. Det er mye som skjer.
Christian: Det er det.
Marius: Så er det tegn til at disse miljøinvesteringene har fått kalibrert seg nå, etter at ting har svingt fra den ene grøftekanten til den andre? Det er det du skal svare på?
Christian: Ja, det stemmer, Marius. Det ser jo bedre ut nå. Vi har fått klarhet i en del ting siden jeg var her sist.
Om vi ser på energiomstillingen, er det ingenting som tyder på at den ikke står sterkere enn noen gang tidligere. Historisk har det kanskje vært mer fokus på klima og utslipp, mens det i dag er et sterkt fokus på energisikkerhet, konkurransedyktige energipriser og det å gjøre industrien mer konkurransedyktig.
Det vi har sett de siste to årene, er at energiomstillingen møter den andre megatrenden, nemlig den digitale transformasjonen vi er inne i. Fellesnevneren for disse to trendene er elektrisitet, som er en sterk driver for utviklingen av begge.
Ser vi på global strøm etterspørsel, forventer vi at den vil omtrent doble seg frem mot 2050. Det betyr at det må investeres betydelig.
Det internasjonale energibyrået kommer med årlige oppdateringer på hvordan denne utviklingen går. For 2026 ligger forventningene på rundt 3,4 til 3,5 milliarder dollar i investeringer. Andelen investeringer i fornybar energi og relaterte områder fortsetter å vokse. Disse utgjør nå mer enn to tredjedeler, rundt 2,2 milliarder dollar, og har doblet seg i løpet av de siste fem til syv årene.
Dette er en utvikling vi forventer vil fortsette, og som krever ytterligere investeringer.
Med økende strøm etterspørsel og et enormt investeringsbehov blir det også svært viktig å finne teknologier som gjør det mulig å utnytte infrastrukturen vi allerede har, bedre.
Her finnes det mange investeringsmuligheter innen teknologi som favner bredere enn bare fornybar energi.
Jeg tenker spesielt på selskaper i porteføljen som Schneider Electric, som leverer elektriske komponenter og systemer til bygninger, datasentre og lignende, og som er en global leder.
Et annet eksempel er Itron, som vi har investert mer i det siste året. Selskapet er ledende innen smarte strømmålere, spesielt i USA. Disse måler strømforbruket i hjemmene og gir kraftselskapene bedre oversikt over distribusjonsnettene sine.
Ettersom flere får solceller på taket og elbil i garasjen, samtidig som strøm etterspørselen øker, blir det viktig med mer teknologi og bedre oversikt over strømnettene. Dette er nødvendig for å sikre stabil strømforsyning og møte den økte etterspørselen.
Kunstig intelligens og økende energibehov
Marius: Så kunstig intelligens blir definitivt en stadig viktigere driver for den totale etterspørselen etter strøm og energi. Det er ikke til å komme unna, uansett hvordan man vrir og vender på det.
Christian: Nei, og utviklingen kan gå både raskere og saktere enn forventet.
Vi har sett mer motstand mot noe av infrastrukturen, både her hjemme og i USA. Dette kan også bli et viktig tema i mellomvalget.
Men jeg tror dette er en viktig del av konkurransen i den vestlige verden. Man ser også hva teknologien kan levere når det gjelder produktivitet.
Derfor tror jeg det vil være vekst fremover. Spørsmålet er hvor raskt det vil gå. Det er ikke unaturlig med svingninger, men det langsiktige fundamentet ligger der.
Marius: Det kan jo få negative konsekvenser hvis man tar en pust i bakken og setter bremsene på for deler av datasenterutbyggingen.
Samtidig kan det kanskje også være positivt. Etter at utviklingen har gått veldig fort i noen år, kan det være fornuftig å ta seg tid til å tenke strategisk rundt hvordan dette skal gjøres på en smart og langsiktig bærekraftig måte.
Fondets avkastning og investeringsstrategi
Marius: Hvis vi ser på fondet og avkastningen, virker det som utviklingen har bedret seg så langt i år. Hva har vært de viktigste driverne bak avkastningen? Og hvordan synes du investeringsstrategien fungerer?
Christian: Som vi ser av bildet her, er vi på vei inn i en innhentingsfase etter noen tøffe år.
Ser vi på avkastningen hittil i år, er dette tall vi er fornøyde med. Fondet er opp 4 prosent, mot en referanseindeks som er ned 11 prosent og et globalt aksjemarked som er opp 1 prosent, målt i norske kroner.
Det som kanskje har vært spesielt positivt og oppmuntrende for oss i år, er at de største investeringene våre har bidratt mer til avkastningen enn resten av porteføljen.
Jeg tenker på selskaper som Novonesis, verdensledende innen enzymer og bakterier. Darling Ingredients, et amerikansk selskap som er ledende innen biodrivstoff og biodiesel. Og Ørsted, som er en global leder innen utvikling og utbygging av havvind.
Dette er selskaper som har hatt utfordringer tidligere, men som nå har bidratt positivt.
Det underbygger troen vår på å gjøre grundige analyser av selskapene og bygge en sterk overbevisning om deres konkurransekraft, vekstmuligheter og ledelse.
Vi ønsker å investere tungt i selskapene vi har sterkest tro på.
Et annet viktig element er at vi investerer bredere innen miljøtemaet enn bare fornybar energi.
Dette har også vært en positiv bidragsyter i 2026. Overvekten vår innen energieffektivisering og ressurseffektivisering har bidratt godt til avkastningen.
Samtidig har undervekten innen fornybar energi og batterier vært positiv.
På den andre siden har rentene fortsatt noe opp i år, og enkelte selskaper har blitt påvirket av dette.
Vi ser også fortsatt sterk konkurranse i deler av markedet, der det er bygget ut mye produksjonskapasitet. Dette legger press på lønnsomheten, særlig i Kina innen solenergi og batterier.
Vi er undervektet disse områdene, men har fortsatt noe eksponering i porteføljen.
Endringer i porteføljen
Marius: I sum har du sittet ganske rolig med porteføljen og latt den virke?
Christian: Nei, vi har absolutt vært aktive, faktisk mer aktive i år enn i fjor.
Innen batterier er vi investert i CATL, som er verdensledende innen produksjon av battericeller. Selskapet er basert i Kina, men bygger ut betydelig produksjonskapasitet andre steder i verden.
I en geopolitisk situasjon som er i endring, ser selskapet behovet for å spre produksjonen geografisk.
Vi mener CATL har blitt ufortjent hardt rammet av kortsiktige, sykliske forhold. Dette er et eksempel på et selskap der vi har økt investeringen den siste tiden.
Geopolitikk og risiko i verdikjedene
Marius: Du nevnte USA, Kina og den geopolitiske kampen som pågår. I hvilken grad er risiko knyttet til verdikjedene et sentralt tema for deg?
Christian: Det er veldig viktig.
Dette går også tilbake til investeringsfilosofien vår. Selv om en industri vokser og ser attraktiv ut fra et volumperspektiv, betyr ikke det nødvendigvis at veksten fører til økt inntjening for selskapene.
Det er veksten på bunnlinjen som over tid driver aksjekursene.
Derfor er det viktig å undersøke hele verdikjeden grundig for å finne selskaper med unike konkurransefortrinn.
Vi ser etter selskaper som har gode forutsetninger for å omsette volumvekst til lønnsom vekst over tid.
Investeringsmuligheter frem mot 2027
Marius: Hvis du ser fremover, Christian, mot 2027 og kanskje enda lenger, hvor ser du de mest attraktive investeringsmulighetene for fondet?
Christian: Som jeg var inne på tidligere, mener jeg at vi har kommet et godt stykke i energiomstillingen.
Fornybar energi har en tydelig og sterk plass i denne omstillingen. Det er blant energikildene som kan bygges ut raskest og billigst.
Når vi nå trenger mer energi raskere, vil fornybar energi spille en viktig rolle.
Samtidig er det svært viktig å utnytte den eksisterende energiinfrastrukturen bedre. Det er kanskje her vi ser noen av de mest spennende investeringsmulighetene, særlig i selskaper som utvikler teknologi som gjør dette mulig.
Et annet område som har blitt mer aktuelt, er klimatilpasning.
Vi ligger ikke an til å nå klimamålene våre, og det går tregt med å redusere utslippene. Det er heller ikke spesielt mye oppmerksomhet rundt dette i disse dager.
Det vil trolig føre til et økende behov for investeringer i løsninger som hjelper oss å tilpasse oss et klima i endring.
Dette ble tydelig illustrert i Europa i sommer. Hvis du var på ferie i Kontinental-Europa, opplevde du kanskje ekstrem varme i områder der klimaanlegg fortsatt er lite utbredt.
I Europa har rundt 10 prosent klimaanlegg, sammenlignet med 80 til 90 prosent i Kina og USA.
Vi mener derfor det er naturlig å forvente økt investeringsvilje og større behov for klimatilpasning i Europa.
I porteføljen har vi flere eksempler på selskaper som er posisjonert for denne utviklingen.
NIBE fra Sverige leverer varmepumper. Beijer Ref, også fra Sverige, har en betydelig posisjon i Europa og USA som distributør av klimaanlegg og kjøleløsninger.
Kingspan er et annet eksempel. Selskapet leverer isolasjonsløsninger til bygninger. God isolasjon bidrar både til å holde varmen inne om vinteren og til å holde bygninger kjøligere om sommeren.
I tillegg har vi Lennox, som har lignende eksponering i USA.
Disse fire selskapene utgjør til sammen rundt 15 prosent av fondet.
Det er en betydelig investering og et godt eksempel på at vi investerer bredere enn bare fornybar energi, blant annet innen energieffektivisering.
Forventninger til selskapenes inntjening
Marius: Hvis utviklingen går slik du tror og håper, skal vel også inntjeningsforventningene til disse selskapene øke betydelig?
Christian: Inntjeningsforventningene er egentlig ikke så dårlige.
Utfordringen de siste årene har i større grad vært at selskapene ikke fullt ut har klart å innfri forventningene. Det har vært litt skuffende.
Ser vi på porteføljen nå, forventes en årlig inntjeningsvekst på rundt 18 prosent.
Til sammenligning ligger forventningene for den brede MSCI World-indeksen på rundt 13 prosent årlig.
Ser vi på utviklingen hittil i år, har inntjeningsestimatene for porteføljen blitt oppjustert.
Det er et lovende tegn, så lenge utviklingen fortsetter.
Datasentre og betydningen for fondets investeringer
Marius: Fra et teknologiinvestorperspektiv har det vært mye oppmerksomhet rundt datasentre den siste tiden, både i USA og her hjemme.
Spørsmålet er om bremsene kommer på, hvor kraftig en eventuell oppbremsing blir, og om det handler om utsettelser eller full stopp.
Flere av selskapene du investerer i, har også eksponering mot datasenterutbyggingen.
Har du noen formening om hvor stor andel av inntektene til disse selskapene som er knyttet til veksten innen datasentre?
Christian: Det varierer. For noen selskaper er eksponeringen lik null, mens den for andre er viktig.
Dette er også noe av det som har bidratt til meravkastningen vår sammenlignet med referanseindeksen i år.
Vi har vært mer skeptiske til prisingen av enkelte selskaper innen dette området.
Det henger sammen med investeringsfilosofien vår. Vi mener at selskaper som skal opprettholde høy inntjeningsvekst knyttet til datasentre over tid, må ha unike konkurransefortrinn.
Risikoen er at noen av selskapene som nå viser sterkest inntjeningsvekst, egentlig bare er andre- eller tredjeleverandører i et marked med begrenset kapasitet.
Når etterspørselen er svært høy, kan kundene være nødt til å kjøpe fra alternative leverandører og til og med fly inn utstyr fra Asia.
Men dersom veksten bremser og kapasiteten i verdikjedene blir bedre, kan det føre til betydelige nedjusteringer av inntjeningsestimatene for enkelte selskaper.
Derfor har vi vært forsiktige med selskaper som ikke har sterke partnerskap med de ledende aktørene.
Samtidig er det riktig at vi har større eksponering mot dette temaet enn det brede markedet.
Vi har likevel holdt noe igjen, men har gradvis økt eksponeringen den siste tiden.
Det skyldes blant annet at aksjekursene til enkelte markedsledere har falt betydelig. Et eksempel er Schneider Electric, som vi snakket om tidligere.
Forskjellen mellom DNB Miljøinvest og DNBs europeiske energisikkerhetsfond
Marius: Helt til slutt, Christian. Vi utvider stadig med nye fond her i DNB, og det siste er vårt europeiske energisikkerhetsfond.
Det kan derfor være greit å avslutte med en avklaring av hva som skiller mandatet til DNB Miljøinvest fra det europeiske energisikkerhetsfondet.
Intuitivt kan man kanskje tenke at disse fondene overlapper noe.
Christian: Ja, det er særlig tre viktige forskjeller.
Vi investerer globalt, vi investerer ikke i forsvarsselskaper, og vi investerer heller ikke i rene oljeselskaper.
Det er de tre viktigste forskjellene mellom fondene.
Marius: Bra. Da gjenstår det bare å takke deg for at du var med, Christian.
Med det setter vi strek for i dag. Tusen takk til alle som fulgte med, og på gjensyn!
