Syv svindeltrender du bør kjenne til

Bedragere fra inn- og utland står nærmest i kø for å svindle deg, med alt fra falske investeringer og oppdiktede lotterigevinster, til kredittkortsvindel og ID-tyveri.

Rekken av kreative svindelforsøk bare vokser. Et av de viktigste grepene du kan ta for å beskytte deg og dine eiendeler, er å kjenne metodene svindlerne opererer med.

Stopp – Tenk – Sjekk

Det er viktig å være klar over at digital informasjon lett kan forfalskes. Vær derfor kritisk til all digital informasjon, enten det du leser er i sosiale medier, annonser, e-poster og meldinger. Vurdér innholdet nøye før du eventuelt klikker videre. Huskeregelen er «Stopp – Tenk – Sjekk»

Svindeltrender

Du kan bli oppringt av noen som utgir seg for å være politiet og/eller banken. Du snakker med en norsktalende person, som utgir seg for å være fra ditt lokale politikontor, og presenterer seg med navnet til en faktisk politiansatt. De kan også utgi seg for å være fra Økokrim og liknende. De forteller deg at du er utsatt for et ID – tyveri eller liknende, og at du må overføre dine midler til en «trygg konto» for å sikre disse.

Telefonsamtalene kan foregå over flere timer, og du kan bli overført til «banken» underveis i samtalen som skal hjelpe deg å stanse det pågående bedrageriet. De bruker navn tilhørende ansatte i DNB.

I flere tilfeller er kunde instruert til ikke å fortelle banken at de har vært i kontakt med noen, «av hensyn til etterforskningen».
For å «stanse ID – tyveriet» vil de be om sensitiv informasjon om
- BankID – passord og koder eller
- At du bekrefter noe med BankID på mobilen
Husk, verken politi, DNB eller andre myndigheter vil be deg om denne typen informasjon over telefon.
Hvis du er usikker, avslutt samtalen og ta kontakt med oss via DNBs offisielle kanaler.

Vær oppmerksom!

Svindlere kan ringe deg og utgi seg for å være fra politiet eller DNB. De kan fortelle deg at noe uventet har skjedd, som at det er tatt opp et lån i ditt navn, eller at du er blitt svindlet.
For å "hjelpe" deg, vil de be om sensitiv informasjon som
- BankID-passord og koder, eller
- at du bekrefter noe med BankID på mobilen
- eller via en app.
Husk, vi i DNB vil aldri be deg om denne typen informasjon over telefonen.
Viktig råd:
- Ta godt vare på BankID-koden og passordet ditt. Disse er personlige opplysninger som ikke skal deles med noen, uansett hvem som spør.
- Still deg selv spørsmålet: Forventet jeg denne henvendelsen, og hva ber den meg om å gjøre?
- Aldri del sensitiv informasjon som BankID-koder, kortinformasjon eller passord med andre over telefon.
Hvis du er usikker, avslutt samtalen og ta kontakt med oss via DNBs offisielle kanaler. Vi er her for å hjelpe deg.

Hva er phishing?
«Phishing» er en type svindel der angriperne utgir seg for å være en legitim aktør du stoler på, og svindlerne «fisker» etter sensitiv informasjon om deg for å få tilgang til pengene dine. Dette er svindelmetoden som økte mest i omfang i 2021, og den kommer i flere varianter.
Phishing omfatter alle typer svindel gjennom «fisking» i alle kanaler, mens smishing foregår via SMS og vishing ved telefonoppringning. Hensikten er å få tak i personlige opplysninger som kredittkortnumre, personnumre eller passord, eller aller helst: Få tilgang til din Bank-ID.
Hvorfor brukes phishing av kriminelle?
Ofte vil svindlerne be deg om å åpne et vedlegg i en e-post eller klikke på en lenke i en SMS. Du sendes da videre til svindlernes falske nettside – som ligner den ekte aktørens nettside. For eksempel kan du motta en SMS, hvor du bes om å klikke på en lenke. Den leder for eksempel til en falsk nettbank designet som DNBs nettbank. Her bes du om å logge inn med Bank-ID og legge inn kortnummer. Informasjonen går rett i svindlernes hender, og de kan nå tømme kontoen din.
Dette må du gjøre hvis du er utsatt for phishing
Slett mistenkelige e-poster og SMS-er, klikk aldri på lenker i slike henvendelser og oppgi aldri passord, koder eller Bank-ID – heller ikke over telefonen.

Les mer om phishing

Hva er ID-tyveri?
Se for deg at det dukker opp en regning i postkassen din. Du vet du ikke har kjøpt det regningen viser, likevel er det ditt navn som står der. Da kan du ha blitt utsatt for et identitetstyveri. Det betyr at noen tar ditt navn og din personlige informasjon for å svindle seg til varer og tjenester. Det kan være å bestille varer på nettet, inngå abonnementsavtaler eller ta opp forbruks- og kredittkortlån. ID-tyveri er alvorlig for den som rammes, og krever mye tid og krefter å rydde opp i.
En undersøkelse på vegne av Skatteetaten og Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) fra 2021 viser at nesten halvparten, 47 prosent, av ID-tyveritilfellene i Norge har skjedd ved at noen har kjøpt varer på internett i deres navn.
Dette kan du gjøre
Sørg for å sette opp totrinns verifisering, det vil si at du må gjennom to trinn for å bekrefte identiteten din på alle plattformer du bruker, der det er mulig.
Ha ulike passord på nettjenester du bruker. Opprett gjerne kredittsperre. Det gjør at det ikke går an å foreta en kredittvurdering av deg, noe som igjen kan gjøre det vanskeligere for noen å ta opp forbrukslån eller kredittkortlån i ditt navn. Logg inn i selvbetjeningsportalen for å legge inn kredittsperre.

Falske investeringsrådgivere
Kriminelle vet å spille på drømmen om å vinne i Lotto eller få en stor gevinst. Den falske nyhetssaken om at kjendiser som Petter Stordalen har tjent seg rike på kryptovalutaen Bitcoin gikk nylig som en farsott på sosiale medier. I saken er det en lenke til en side der man lures til en falsk investering i Bitcoin. Klikker du på lenken og registrerer dine opplysninger, blir du kontaktet av svindlere som utgir seg for å være investeringsrådgivere med et tilbud om å investere. Går du på limpinnen og overfører penger, for deretter å angre eller forstå at du er svindlet, må du være på vakt. Da går nemlig svindelen over i «redningsfasen», der en ny «rådgiver» kontakter deg med tilbud om å hjelpe deg å få pengene tilbake. Haken er bare: Du må overføre en ny sum først.
Dette kan du gjøre
Vær kritisk til investeringsmuligheter som plutselig dukker opp og bruk tid på å undersøke tilbudet godt. Er du i tvil om en nettside er ekte se etter hengelåssymbolet på venstre side av adresselinjen.

For godt til å være sant
«Gratulerer! Du har vant en iPhone. Klikk for å motta gaven.»
Slik starter gjerne en konkurransesvindel på SMS eller e-post. Svindlerne frister med flotte premier og gaver for å lokke deg til å delta i en falsk konkurranse eller spørreundersøkelse. Som oftest imiterer svindlerne store og kjente merkevarer, slik at du får tillit og er villig til å gi fra deg personlige og økonomiske opplysninger.
En annen vanlig variant som spiller på tillit, er at svindlerne hacker en profil på sosiale medier og sender ut falsk informasjon om konkurranser og premier til kontaktlisten, for eksempel Facebook Messenger. Mottakerne vil tro det er noen de kjenner som tar kontakt og er derfor mer åpne for å delta i konkurranser eller oppgi personlige opplysninger.
Dette må du gjøre
Slett henvendelsen og blokkér avsenderen, ikke klikk på lenkene som oppgis og gi ikke fra deg personlige opplysninger, kortopplysninger eller koder. Kjenner du personen «som har tatt kontakt», kan du for eksempel ringe og snakke med vedkommende for å høre om det er den som har sendt meldingen eller om de har mistet kontroll på kontoen sin.

Hva kjennetegner kjærlighetsbedragerier?
Det finnes mange som drømmer om å møte den store kjærligheten eller kanskje bare få ny venn. Dette vet svindlerne å utnytte. Som oftest starter det med en helt uskyldig kontakt via sosiale medier, en dating app eller på ferie. Når kontakten er først opprettet kan dialogen pågå over svært lang tid slik at det oppstår et nært emosjonelt bånd mellom den som svindles og den som svindleren utgir seg for å være. I begynnelsen er jo også alt fint, men så kommer forespørslene om å sende penger for helsehjelp, advokathjelp, husleie eller andre lignende utgifter som må dekkes.
Mange tror selv de aldri ville falt for en slik svindel, men manipulasjonen er ofte så avansert og pågår ofte over så lang tid, at det kan være vanskelig for et svindelofre å tro at de er svindlet – selv etter at bedrageriet er avslørt.
Dette må du gjøre
Vær alltid på vakt om du blir bedt om å overføre penger til nye bekjentskaper. Og er du i tvil, kontakt oss her.