Syv svindeltrender du bør kjenne til

• Hva er phishing?

  «Phishing» er en type svindel der angriperne utgir seg for å være en legitim aktør du stoler på, og svindlerne «fisker» etter sensitiv informasjon om deg for å få tilgang til pengene dine. Dette er svindelmetoden som økte mest i omfang i 2021, og den kommer i flere varianter.

  Phishing omfatter alle typer svindel gjennom «fisking» i alle kanaler, mens smishing foregår via SMS og phishing ved telefonoppringning. Hensikten er å få tak i personlige opplysninger som kredittkortnumre, personnumre eller passord, eller aller helst: Få tilgang til din Bank-ID.

• Hvorfor brukes phishing av kriminelle?

  Ofte vil svindlerne be deg om å åpne et vedlegg i en e-post eller klikke på en lenke i en SMS. Du sendes da videre til svindlernes falske nettside – som ligner den ekte aktørens nettside. For eksempel kan du motta en SMS, hvor du bes om å klikke på en lenke. Den leder for eksempel til en falsk nettbank designet som DNBs nettbank. Her bes du om å logge inn med Bank-ID og legge inn kortnummer. Informasjonen går rett i svindlernes hender, og de kan nå tømme kontoen din.

• Dette må du gjøre hvis du er utsatt for phishing

  • Slett mistenkelige e-poster og SMS-er, og ikke klikk på lenker i slike henvendelser.
  • Aldri oppgi passord, koder eller Bank-ID, heller ikke over telefon.

Hva er et pengemuldyr?

• Et pengemuldyr er en person som lar kriminelle bruke sin bankkonto til å overføre penger. Dette skjer ofte uten at personen forstår at det er ulovlig – men det er det.

• Hvor kommer pengene fra?

  Pengene kommer ofte fra kriminelle handlinger som svindel, bedrageri eller narkotikahandel. Selv om du ikke visste hvor pengene kommer fra, kan du bli straffet for å være med på å hvitvaske penger.

• Hvordan skjer det?

  Du kan for eksempel bli spurt om å ta imot penger og sende dem videre til noen andre – kanskje mot litt betaling

• Hva kan skje med deg?

  Å låne bort kontoen din kan få store konsekvenser. Du risikerer både bøter og fengselsstraff. Derfor: La aldri noen bruke bankkontoen din.

• Falske investeringsrådgivere

  Kriminelle vet å spille på drømmen om å vinne i Lotto eller få en stor gevinst. Den falske nyhetssaken om at kjendiser som Petter Stordalen har tjent seg rike på kryptovalutaen Bitcoin gikk nylig som en farsott på sosiale medier. I saken er det en lenke til en side der man lures til en falsk investering i Bitcoin. Klikker du på lenken og registrerer dine opplysninger, blir du kontaktet av svindlere som utgir seg for å være investeringsrådgivere med et tilbud om å investere. Går du på limpinnen og overfører penger, for deretter å angre eller forstå at du er svindlet, må du være på vakt. Da går nemlig svindelen over i «redningsfasen», der en ny «rådgiver» kontakter deg med tilbud om å hjelpe deg å få pengene tilbake. Haken er bare: Du må overføre en ny sum først.

• Dette kan du gjøre

  Vær kritisk til investeringsmuligheter som plutselig dukker opp og bruk tid på å undersøke tilbudet godt. Er du i tvil om en nettside er ekte se etter hengelåssymbolet på venstre side av adresselinjen.

• Hva kjennetegner kjærlighetsbedragerier?

  Det finnes mange som drømmer om å møte den store kjærligheten eller kanskje bare få en ny venn. Dette vet svindlerne å utnytte. Som oftest starter det med en helt uskyldig kontakt via sosiale medier, en dating app eller på ferie. Når kontakten er opprettet, kan dialogen pågå over svært lang tid slik at det oppstår et nært emosjonelt bånd mellom den som svindles og den som svindleren utgir seg for å være. I begynnelsen er jo også alt fint, men så kommer forespørslene om å sende penger for helsehjelp, advokathjelp, husleie eller andre lignende utgifter som må dekkes.

  Mange tror selv de aldri ville falt for en slik svindel, men manipulasjonen er ofte så avansert og pågår ofte over så lang tid, at det kan være vanskelig for et svindelofre å tro at de er svindlet – selv etter at bedrageriet er avslørt.

• Dette må du gjøre

  Vær alltid på vakt om du blir bedt om å overføre penger til nye bekjentskaper. Og er du i tvil, kontakt oss her.

Gavekortsvindel starter vanligvis med at du blir kontaktet via telefon, e-post, SMS eller på sosiale medier.

• Svindlerne utgir seg gjerne for å være:

  • En som er blitt kjæreste eller venn etter dialog på nettet
  • En myndighetsperson fra for eksempel politiet eller Skatteetaten
  • En teknisk support-representant fra for eksempel banken, Microsoft eller Apple.
  • En leder i en bedrift (som kontakter ansatte via forfalsket e-post)
  • En slektning i nød, for eksempel barn eller barnebarn i trøbbel

• Når du har kjøpt gavekort, blir du bedt om å skrape fram koden på baksiden av kortene og sende bilde av dem eller lese opp kodene til den som kontaktet deg, enten for å hjelpe vedkommende ut – eller mot en belønning.

• Gjør du det har svindlerne lyktes, for da kan de selv bruke gavekortene eller selge kodene videre med rabatt og få betalt i kryptovaluta. Og dermed kan ingen spore hvor pengene kommer fra.

Eksempel på et typisk scenario

• Du blir oppringt av noen som utgir seg for å være fra politiet, DNB, Økokrim eller liknende. De kan fortelle at du har blitt utsatt for et ID – tyveri og at du må overføre midlene dine til en «sikker konto» for å sikre disse.

• En slik telefonsamtalene kan foregå over flere timer, og du kan bli overført til «banken» underveis i samtalen som skal hjelpe deg med å stanse det pågående bedrageriet.

• I flere tilfeller er kunde instruert til ikke å fortelle banken at de har vært i kontakt med noen, «av hensyn til etterforskningen».

• For å «stanse ID – tyveriet» vil de be om sensitiv informasjon om BankID–passord og koder, eller be deg bekrefte noe med din BankID.

• Husk! Verken politi, DNB eller andre myndigheter vil be deg om denne typen informasjon over telefon. Hvis du er usikker, avslutt samtalen og ta kontakt med oss via DNBs offisielle kanaler.

Vær oppmerksom!

• Svindlere kan ringe deg og utgi seg for å være fra politiet eller DNB. De kan fortelle deg at noe uventet har skjedd, som at det er tatt opp et lån i ditt navn, eller at du er blitt svindlet.

• For å "hjelpe" deg, vil de be om sensitiv informasjon som BankID-passord og koder, eller be deg bekrefter noe med din BankID. Husk at vi i DNB aldri vil be deg om denne typen informasjon over telefonen.

• Viktig råd:

  • Ta godt vare på BankID-koden og passordet ditt. Disse er personlige opplysninger som ikke skal deles med noen, uansett hvem som spør.
  • Still deg selv spørsmålet: Forventet jeg denne henvendelsen, og hva ber den meg om å gjøre?
  • Aldri del sensitiv informasjon som BankID-koder, kortinformasjon eller passord med andre over telefon.

  Hvis du er usikker, avslutt samtalen og ta kontakt med oss via DNBs offisielle kanaler. Vi er her for å hjelpe deg.

• Hva er ID-tyveri?

  Se for deg at det dukker opp en regning i postkassen din. Du vet du ikke har kjøpt det regningen viser, likevel er det ditt navn som står der. Da kan du ha blitt utsatt for et identitetstyveri. Det betyr at noen tar ditt navn og din personlige informasjon for å svindle seg til varer og tjenester. Det kan være å bestille varer på nettet, inngå abonnementsavtaler eller ta opp forbruks- og kredittkortlån. ID-tyveri er alvorlig for den som rammes, og krever mye tid og krefter å rydde opp i.

  En undersøkelse på vegne av Skatteetaten og Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) fra 2021 viser at nesten halvparten, 47 prosent, av ID-tyveritilfellene i Norge har skjedd ved at noen har kjøpt varer på internett i deres navn.

• Dette kan du gjøre

  Sørg for å sette opp totrinns verifisering, det vil si at du må gjennom to trinn for å bekrefte identiteten din på alle plattformer du bruker, der det er mulig.

  Ha ulike passord på nettjenester du bruker og opprett gjerne kredittsperre. Det gjør at det ikke går an å foreta en kredittvurdering av deg, noe som igjen kan gjøre det vanskeligere for noen å ta opp forbrukslån eller kredittkortlån i ditt navn.

  For å legge inn kredittkortsperre - Logg inn i selvbetjeningsportalen her.

• For godt til å være sant

  «Gratulerer! Du har vunnet en iPhone. Klikk for å motta gaven.»

  Slik starter gjerne en konkurransesvindel på SMS eller e-post. Svindlerne frister med flotte premier og gaver for å lokke deg til å delta i en falsk konkurranse eller spørreundersøkelse. Som oftest imiterer svindlerne store og kjente merkevarer, slik at du får tillit og er villig til å gi fra deg personlige og økonomiske opplysninger.

  En annen vanlig variant som spiller på tillit, er at svindlerne hacker en profil på sosiale medier og sender ut falsk informasjon om konkurranser og premier til kontaktlisten på for eksempel Facebook eller Messenger. Mottakerne vil tro det er noen de kjenner som tar kontakt og er derfor mer åpne for å delta i konkurranser eller oppgi personlige opplysninger.

• Dette må du gjøre

  Slett henvendelsen og blokkér avsenderen, ikke klikk på lenkene som oppgis og gi ikke fra deg personlige opplysninger, kortopplysninger eller koder. Kjenner du personen «som har tatt kontakt», kan du for eksempel ringe og snakke med vedkommende for å høre om det er den som har sendt meldingen eller om de har mistet kontroll på kontoen sin.