Uro i markedet - de vanligste spørsmålene om sparing

Det viktigste du bør spørre deg er om du trenger sparepengene dine i dag. Hva er ditt sparemål og hva er din tidshorisont. Om du ikke trenger pengene med en gang, kan det være lurt å tenke langsiktig. Har du behov for pengene raskt, kan du vurdere å selge deler av fondene dine. Det er ikke lett å vite når bunnen i markedet er nådd, og hvilket tidspunkt som er lurt å selge eller kjøpe på. Om du skal selge hele eller deler av fondsbeholdningen din, er vårt råd at du bør selge litt og litt. Når du sparer i fond er det en forutsetning at du har penger til overs og et langsiktig perspektiv.

Det avhenger av sparemålet og tidshorisonten på sparingen din. Om du ikke trenger pengene på lang tid, kan det være lurt å tenke langsiktig. Har du behov for pengene nå eller innen kort tid, kan du vurdere å selge hele eller deler av fondene dine. Det er ikke lett å vite når bunnen i markedet er nådd, hvilket tidspunkt som det er lurt å selge eller kjøpe på. Vårt råd at du helst bør selge litt og litt av fondsbeholdningen på samme måte som det er lurt å ha en spareavtale når du skal kjøpe. Ved å selge over flere dager, eller helst flere måneder, sikrer du deg mot at alt selges på en spesielt dårlig børsdag. Trenger du pengene her og nå, er det selvfølgelig mulig å selge alt på en gang. Når du sparer i fond er det en forutsetning at du har penger til overs og et langsiktig perspektiv. I aksjefond bør du ha minst fem år, og helst lenger horisont.

Det er vanskelig å vite når bunnen er nådd og når man bør kjøpe.

Vi må regne med turbulente perioder med jevne mellomrom, men vi ser at de langsiktige vinnerne ofte er dem som kjøper jevnt og trutt. For eksempel gjennom spareavtaler som trekkes hver måned. Da er muligheten til å oppnå en bedre gjennomsnittspris, og dermed kan totalavkastning bli større, enn om man prøver å time markedet.

Om du ønsker å benytte markedsuroen til å kjøpe mer, kan du øke frekvensen på spareavtalene dine til børsene har korrigert tilbake. Sparer du i globale fond med god spredning mellom regioner og bransjer, vil du erfaringsvis oppnå avkastning på noen selskaper når andre selskaper faller.

Markedene svinger mye om dagen grunnet i en tid med mye usikkerhet skapt av resesjonsfare, høy inflasjon, geopolitisk uro og økte renter. Dette påvirker din fondssparing negativt nå. Ingen vet hvor lenge det vil vare. Men har du en månedlig spareavtale og langsiktig perspektiv gir du deg selv en større mulighet for å få positiv avkastning.

For langsiktige investorer får du flere fondsandeler nå enn du gjorde når markedene var roligere.

Selv om det kan være krevende i urolige tider, bør de som har mulighet fortsette å tenke langsiktig. Med mindre du ikke trenger pengene akkurat nå. Kan du komme til å trenge pengene raskt, bør du tenke over om du skal ta ut disse pengene fra fondet ditt. Det er ikke mulig å vite når bunnen er nådd og hvilke tidspunktet for kjøp og salg er riktig. En forutsetning for å spare i fond er at du har penger til overs og et langsiktig perspektiv.

Den siste tiden har det vært store svingninger i markedet. Det kan være lurt å forberede seg på at det vil fortsette en stund fremover. Det er vanskelig for mange å se sparepengene sine falle i verdi, men dersom du har en langsiktig spareplan er det usannsynlig at du vil tape alle pengene dine. Når du har satt penger i et fond, har du investert i veldig mange selskaper. DNB Global Indeks er, for eksempel, investert i over tusen selskaper. Børsnoterte selskaper er svært viktige i den globale økonomien, og det er ingen ting som tyder på at det vil endre seg.

I perioder vil en stor andel av aksjefond falle i verdi. I slike tilfeller vil noen sektorer være noe mindre påvirket enn andre. Det er svært vanskelig å tjene på å spekulere på hva som gir kortsiktig gevinst og hva som ikke gjør det.

Kombinasjonsfond består av både renter og aksjer. Dette gjør at kombinasjonsfond normalt vil svinge mindre i verdi enn aksjefond, samtidig som både oppsiden og nedsiden kan bli mindre. Det finnes flere varianter av kombinasjonsfond. Den største forskjellen er andel aksjer og renter. Det finnes kombinasjonsfond med 10, 30,50 eller 80 prosent aksjeandel (resten er i renter). En større andel renter vil gi lavere risiko og mindre svingninger. Spare og Aktiv-serien er de to mest kjente kombinasjonsseriene i DNB.

Rentefond er et samlebegrep for likviditetsfond og obligasjonsfond. Rentefond et ikke like sikkert som bankkonto, men tryggere enn kombinasjonsfond og aksjefond. I et rentefond har du har spredt investeringene dine i ulike rentepapirer. Det vil gi lavere svingninger, men i tider som dette vil også rentefond kunne svinge i verdi. Størrelsen på svingningene kan avhenge av hvilken type rentefond du har valgt.