Markedsuro
Kortere dager, mørke kvelder og løv som faller preger høsten. En litt mer dyster stemning smitter også ofte over i finansmarkedene. Deler av høsten er ofte preget av mer usikkerhet og svakere markeder enn andre perioder i året. Vi opplevde også dette nå, når det største eiendomsselskapet i Kina får betalingsutfordringer skapes det usikkerhet i markedet. Vi hadde også usikkerhet i fjor høst - da var både S&P500-indeksen i USA og OSEBX ned 10% fra topp til bunn. Bevegelsen vi akkurat nå har vært gjennom var omlag -5%, og det er greit å huske at vi faktisk har opplevd denne type bevegelse 3 ganger tidligere i år. Det som gjør at vi kanskje føler det litt annerledes denne gangen, er at vi gjennom sommeren har fått bekymringer om inflasjon, i tillegg til at vi nå i september har fått den første faktiske renteøkningen fra Norges Bank. Når eiendomssektoren i Kina i tillegg knaker litt, blir det ikke akkurat bedre.
Flere aktører i finansmarkedet liker å bekymre seg – pressen kan slå opp krigsoverskriftene og de mer mollstemte som aldri kom seg inn igjen i markedet etter siste krise kan endelig si «det var det jeg sa…». Det er alltid noe som kan gå galt. Imidlertid er det viktig å huske at bekymringene som oftest ikke blir realisert, det går faktisk som regel bra – og til dels veldig bra enkelte ganger.
Fra boom til bust?
Markedsuroen denne gangen ble i stor grad skapt av det kinesiske eiendomsselskapet Evergrande. Et ganske klassisk forløp hvor forfall av rentebetalinger på lån for et svært forgjeldet selskap skaper usikkerhet og utfordringer. Evergrande er en av de eiendomsselskapene i verden med mest gjeld. Utfordringene for selskapet, som for to år siden var verdens høyest verdsatte eiendomsselskap, viser også hvor fort gjeld kan skape problemer for et selskap. Evergrandes markedsverdi var over 41 mrd USD for ett år siden, men den er nå rundt 4 mrd USD – et fall på mer enn 90%.
Evergrande er imidlertid minst like viktig som en påminnelse for noen av utfordringene med Kina’s vekstmodell. Eiendomssektoren står for om lag 29% av verdiskapningen i Kina, men det er stadig flere tegn på at sektoren har en kraftig overkapasitet. Det kan true posisjonen som vekstmotoren i kinesisk økonomi, og snarere bli en utfordring for videre vekst. Et Kinesisk konsulentfirma anslår at det er nok ledig nybygg i eiendomssektoren til å huse 90 millioner mennesker, i tillegg kommer om lag 30 millioner usolgte brukte boliger (gjennomsnittshusholdningen i Kina er på rett over 3 mennesker).
Eiendomssektoren i Kina har vært en yndet bekymring i mange år.
Imidlertid kan det være en viktig forskjell nå. For et år siden uttalte nemlig Kinesiske myndigheter at utfordringene med overetableringer i sektoren hadde blitt så store at det måtte klart adresseres. Beijing formulerte derfor «three red lines» for å redusere gjelden i sektoren. Evergrande ser ut til å være den første store som merker utfordringene på kroppen. Det skal imidlertid mye til for at Kinesiske myndigheter lar Evergrande bli et «Lehmann-øyeblikk». Selskapet vil fortsatt ha problemer, men myndighetene vil nok ikke tolerere at dette får store ringvirkninger.
Lavere vekst
Imidlertid kan dette legge press på vekstutsiktene i Kina. Dersom en så stor og viktig sektor får tydelig utfordringer med å opprettholde veksten, vil det få konsekvenser for totalveksten i kinesisk økonomi, og kreve en endring av vekstmodellen. Endringer i vekstmodell er imidlertid krevende, og vil by på egne utfordringer som kan medføre lavere vekst i seg selv. I dette perspektivet er kanskje Evergrande bare et tegn på at noe er i ferd med å skje. Vekstmodellen må endres ettersom en av de viktigste lokomotivene for veksten – eiendomssektoren – må rydde opp i massiv overkapasitet, og store gjeldsutfordringer. Kina’s vekstmirakel begynner rett og slett å dabbe av. Det er derfor høyst sannsynlig med lavere veksttakt fremover. Dette vil i tilfelle ikke bare merkes i Kina, men også globalt. Ifølge IMF bidrog Kina med 28% av all vekst i verden fra 2013 til 2018 – mer enn dobbelt så mye som USA.
Konsekvenser for finansmarkedene
Skal vi trekke dette tilbake til finansmarkedene, er det med andre ord de mulige langsiktige konsekvensene av Evergrande vi skal tenke mest på. Lavere vekst i Kina vil bidra til lavere vekst globalt – og gjøre at vi alle merker det på kroppen. Som vi har snakket om mange ganger tidligere er finansmarkedet fremoverskuende, og evner ofte å ta inn over seg enkelte utviklingstrekk relativt tidlig. Det er kanskje derfor aksjer i fremvoksende økonomier har gjort det relativt svakt de siste årene.
Den store bekymringen i finansmarkedet er alltid forbundet med risikoen for vedvarende svake markeder – såkalte bear-markeder. Dette er ofte karakterisert ved store fall fra topp til bunn, gjerne på mer enn 30%. Imidlertid viser historien at vedvarende bear-markeder som oftest kommer samtidig som med et markert økonomisk tilbakeslag. Man kunne selvsagt tenke at Evergrande kunne være det som trakk oss inn i et tilbakeslag, men vi tror ikke kinesiske myndigheter lar det skje. Men at markedet reagerer med en viss uro er legitimt, sannsynligheten for at dette er starten på noe mye verre er selvsagt ikke null. Vi tror at utsiktene til en realøkonomisk nedtur i nærmeste fremtid er relativt begrenset. Imidlertid ser vi at ettersom kapasiteten spises opp i stadig flere faktormarkeder utover høsten og vinteren, vil vi nærme oss en syklisk topp hvor sannsynligheten for en nedtur blir større. Vi tror likevel det vil ta noe tid før vi er der. Den generelle markedsutviklingen tror vi imidlertid vil fortsette å være noe mer ustabil fremover. Dyr verdsettelse, høyere renter og utsikter til lavere inntjeningsvekst kan bidra til noe mer sideveis bevegelser med høyere volatilitet.
Tar vi på oss de enda litt lenger brillene, er utfordringene i Kina egentlig bare enda et tegn på at vekst-takten globalt blir lavere enn det vi har opplevd de siste ti-årene. For de som har hørt oss de siste to årene stemmer dette godt med det vi har påpekt; det blir mer krevende tider, med mer sideveis bevegelser og lavere langsiktig avkastning.